Tiltak

Ettersom luftkvaliteten i norske byer kan være dårligere enn både hva forurensningsforskriften tillater og hva helsemyndighetene anbefaler, er det nødvendig å kunne gjennomføre tiltak for å bedre luftkvaliteten. Nedenfor følger en liste over noen tiltak som benyttes eller er aktuelle for bruk i norske byer og tettsteder



Tiltak: Trafikkreduserende tiltak
Virker mot: NO2, PM10og PM2,5
Vegtrafikken er en stor kilde til utslipp av forurensning. Alle tiltak som reduserer trafikk vil derfor bedre lokal luftkvalitet. Dette er både langsiktige tiltak og tiltak som kan justeres over kortere perioder som blant annet omfatter:

  • Arealplanlegging generelt
  • Bygging av sykkel- og gangveier
  • Kollektivsatsing
  • Lavutslippssone
  • Trafikantbetaling/vegprising
  • Parkeringsrestriksjoner

  • Tiltak: Støvbinding med magnesiumklorid
    Virker mot: PM10 (noe også mot PM2,5)
    Magnesiumklorid (MgCl2) er et salt som har meget stor evne til å ta opp og holde på fuktighet. Ved å legge ut en saltlake av magnesiumklorid på vegbanen og vegskulder vil disse områdene holdes fuktige over tid, og støv som ligger her vil bli bundet i væska og vil dermed ikke spres opp i lufta. Tiltaket reduserer ikke produksjonen av støv, men begrenser spredningen. Det er dokumentert at tiltaket har god effekt og det brukes mye i norske byer. Dette tiltaket bør brukes sammen med støvfjerning (gaterenhold).


    Tiltak: Støvfjerning (gaterenhold)
    Virker mot: PM10 (noe også mot PM2,5)
    Om vinteren vil støv som er generert fra blant annet vegslitasje deponeres på vegen og vegskulder. Ved tørt vær vil dette støvet blir virvlet opp i lufta og danne svevestøv (PM10 og PM2,5). Det finnes ulike renholdsmaskiner som kan fjerne støvet mens det ennå ligger på bakken, og da spres det ikke opp i lufta. Tiltaket bør brukes i kombinasjon med støvbinding med magnesiumklorid. Selv om dette er et tiltak som brukes i flere norske byer er det per i dag ikke dokumentert hvor god effekt tiltaket har, og tiltaket alene er ikke tilstrekkelig for å bedre luftkvaliteten i norske byer.


    Tiltak: Milljøfartsgrense
    Virker mot: PM10 (noe også mot PM2,5)
    Ved å redusere utvalgte fartsgrenser i vinterhalvåret vil utslipp av svevestøv reduseres, både fordi det reduserer turbulensen kjøretøyene skaper og fordi det reduserer kraften som piggene slås ned i asfalten med. Det er godt dokumentert at dette tiltaket har meget god effekt, og det fungerer best på veger med mye trafikk og høy hastighet. Dette er også et tiltak som er enkelt å gjennomføre. I tillegg til å gi bedre luftkvalitet gir dette tiltaket andre positive effekter som redusert støy og færre trafikkulykker.


    Tiltak: Bruk av piggfrie vinterdekk
    Virker mot: PM10 (noe også mot PM2,5)
    Bruk av piggdekk på bar asfalt genererer mye svevestøv, mest PM10, men også noe PM2,5. Dersom flere biler bruker piggfrie vinterdekk, så vil dette redusere produksjon av svevestøv. Det er ulike virkemiddel som kan bidra til mer bruk av piggfrie vinterdekk, de vanligste virkemidlene er:

  • Piggdekkgebyr
  • Panteordning for piggdekk ved kjøp av piggfrie dekk
  • Informasjonskampanjer
  • Tabellen under viser hvordan bruk av piggfrie dekk har endret seg fra 1999 og fram til i dag. Bruk av piggfrie vinterdekk er et av de mest effektive tiltakene for å redusere konsentrasjoner av svevestøv, spesielt PM10. Piggdekkgebyr er det mest effektive virkemiddelet for å gjennomføre tiltaket.

    Antall kjøretøy med piggfriedekk i prosent:

    År
    Oslo
    Bergen
    Trondheim
    Stavanger /Sandnes
    Drammen
    Kristiansand
    Fredrikstad / Sarpsborg
    Skien / Porsgrunn
    Lillehammer
    Hamar
    Ålesund
    Tromsø
    Asker / Bærum

    2016

    86‡

    87‡

    64

    76

    80

    62

    80

    67

    47

    55

    46

    *

    86

    2015

    85‡

    86‡

    64

    78

    80

    62

    79

    65

    47

    53

    46

    13

    84

    2014

    85‡

    85‡

    65

    73

    79

    62

    77

    62

    48

    54

    45

    13

    83

    2013

    86‡

    86‡

    69

    73

    78

    63

    76

    62

    47

    56

    42

    13

    83

    2012

    86‡

    86‡

    73

    73

    76

    63

    74

    58

    46

    58

    38

    12

    82

    2011

    85‡

    87‡

    75

    73

    74

    63

    73

    56

    47

    57

    37

    14

    -

    2010

    84‡

    87‡

    78‡

    71

    73

    63

    71

    51

    46

    57

    33

    13

    -

    2009

    83‡

    85‡

    75‡

    70

    72

    60

    69

    49

    45

    51

    30

    12

    -

    2008

    82‡

    80‡

    71‡

    69

    74

    59

    65

    48

    45

    48

    31

    10

    -

    2007

    79‡

    74‡

    66‡

    71

    73

    -

    -

    45

    42

    -

    -

    -

    -

    2006

    76‡

    72

    63‡

    71

    71

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    2005

    73‡

    70

    61‡

    71

    65

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    2004

    71

    70

    58‡

    71

    62

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    2003

    73

    70

    51‡

    71

    57

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    2002

    72

    71

    -

    71

    55

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    2001

    66‡

    69

    -

    68

    52

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    -

    ‡ Piggdekkgebyr 
    * Ingen telling i Tromsø denne vinteren


    Tiltak:Valg av drivstoff og motorteknologi
    Virker mot: NO2, PM10og PM2,5
    Eksosutslipp fra vegtrafikk kan påvirkes ut fra hvilke drivstoff som brukes i kjøretøyene og hvilke motorteknologier som finnes i kjøretøyparken. Myndighetene kan gi incentiver for at publikum skal velge kjøretøy med ønsket drivstoff eller teknologi. Eksempelvis har andelen av elektriske biler økt kraftig som følge av myndighetenes incentiver til publikum. Generelt vil også nyere kjøretøy forurense mindre enn eldre kjøretøy, selv om det finnes unntak fra dette. Men også størrelsen spiller inn, og store kjøretøyer bidrar generelt til mer forurensning enn mindre.


    Tiltak: Innfasing av vedovner med lavt utslipp
    Virker mot: PM10og PM2,5
    Vedfyring fører til utslipp av PM2,5. Ovner produsert etter 1998 er såkalt "rentbrennende" med lavere utslipp og bedre virkningsgrad enn eldre ovner. Tiltaket omfatter utfasing og erstatning av gammel ovnsteknologi med nye vedovner. Dette vil redusere utslipp av PPM10og PM2,5. Riktig vedfyring kan bidra til å redusere partikkelutslippene ytterligere. Her er informasjonskampanjer et virkemiddel.


    Tiltak:Internasjonale avtaler
    Virker mot: NO2, PM10og PM2,5
    En del forurensning kommer ikke fra lokale kilder, men fra utslipp i andre land som transporteres i atmosfæren til Norge. Slike utslipp kan reduseres gjennom internasjonale avtaleverk og EU-direktiver.


    Tiltak:Innføring av landstrøm til skip i havneleie
    Virker mot: NO2, PM10og PM2,5
    I byer med havneaktivitet kan det være et tiltak å innføre bruk av landstrøm i stedet for hjelpemotor på skip som ligger i havneleie.



    Nyttige lenker:

  • Tiltakskatalog
  • Miljødirektoratets tiltaksveileder (T-48/2015)
  • Statens vegvesen om miljøfartsgrensa




  • << tilbake til forsiden
     
     
    Luftforurensing
    Her kan du finne informasjon om luftkvalitetet.
    Helseeffekter
    Forurensning kan skape negative helseeffekter, spesielt hos sårbare grupper.
    Få varsel
    Motta varsel for luftkvalitet på e-post og SMS.
    Regelverk
    Her kan du finne informasjon om regelverket knyttet til luftforurensning.
    Historiske data
    Grafisk oversikt over data fra norske byer de siste årene